Har det blitt litt mye quiz? Det er quiz på puben, quiz med venner, quiz overalt. Vi møtes, deler oss inn i lag og prøver å svare riktig. Men hva skjer egentlig når quizen er over, alle går hjem, og samtalen aldri rakk å begynne?
I Jeg har noen spørsmål møter vi en kvinne, spilt av Sara Fellman, som gjerne vil være med. Hun vil være sosial. Hun vil få det til. Men hun sitter ofte igjen med følelsen av at hun ikke helt finner plassen sin, verken på laget eller i livet.
Vi møter en kvinne på 38 som endelig har fullført å strikke en genser etter 25 år. Hun er singel, barnløs og føler at alle andre har kommet videre i livet mens hun selv står på stedet hvil. For å fylle dagene med noe annet enn grubling, quiz og eksistensielle kriser, begynner hun å spille trommer. For hun er jo ikke en strikkedame. Tror hun. Når hun reiser hjem igjen begynner gamle minner og spørsmål å melde seg. Hvordan ble livet akkurat sånn? Og hvem er man egentlig når man både lengter etter å bli tatt vare på og samtidig vil være den som passer på andre?
For spørsmålene hun egentlig leter etter svar på, handler om noe annet. Om å høre til. Om å finne plassen sin. Og om alt vi bærer på, men ikke alltid får sagt høyt.
Jeg har noen spørsmål er en monolog som leker med standup, poesi og musikk. En forestilling for alle som noen gang har kjent på behovet for å høre til.
