Det er noe nesten urettferdig over Backstreet Girls. Andre band får lov til å bli gamle, mette og litt mindre farlige. Oslo-kvartetten har holdt på siden 1984 og spiller fortsatt som om huset står i brann og noen har gjemt unna utgangsdøra. Nå er de tilbake med album nummer 16, Full Tilt Boogie!, og en høstturné som tar dem til Byscenen 18. september.
Da frontmann og tekstforfatter Bjørn Müller døde i november 2024, var det rimelig å tro at Backstreet Girls hadde rullet ferdig. Müller hadde vært bandets stemme siden 1986. Han var den tekstlige hjernen og den scenelige autoriteten. En sjelden frontfigur å finne i norsk rock.
Men i ekte BSG-ånd valgte gitarist og låtskriver Petter Baarli å føre arven videre. Inn kom Roar Leren, en stemme som har stått nær bandet i mange år, og som mange fikk oppleve under minnekonsertene for Müller på Rockefeller og Tons of Rock. Det er ikke en erstatning. Det er en stafettveksling. Og Full Tilt Boogie! er det første kapittelet i kapittelet etter.
For å forstå hvorfor Full Tilt Boogie! betyr noe, må man forstå hva Backstreet Girls har vært. I 40 år har de hardtarbeidende gutta festa og spilla seg gjennom kongeriket. Få, om noen, har levd ut mytene om sex, drugs og rock 'n' roll på en like entusiastisk måte som bandet som ble sett på som utskudd i den norske rockefamilien etter oppstarten i 1984.
Mens de andre store norske rockebanda fra åttitallet ble kanonisert som litterater og samfunnskritikere, holdt Backstreet Girls fast i det rocken egentlig handler om: riffet, energien, leopardjakka, og en holdning som ikke ber om unnskyldning. Inspirert av AC/DC, Ramones, Rose Tattoo, Hanoi Rocks og Status Quo har de levert kompromissløs boogierock i fire tiår uten å gå på akkord med uttrykket.
Det ga dem til slutt den anerkjennelsen de fortjente. I 2023 ble bandet innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Året etter mottok Baarli og Müller Musikkforleggernes ærespris. Eller som Åge Aleksandersen har sagt om dem: "Det bandet her peiser på, og holder kursen stødig mot stupet, befriende deilig med den type energi." Det er kanskje den mest presise beskrivelsen av Backstreet Girls noen har levert.
Det skrives med jevne mellomrom at rocken er på vei ut. Mindre streamet, mindre festivalplakat, mindre relevant. Backstreet Girls har aldri brydd seg om den samtalen, og det er nettopp derfor de fortsatt fungerer i 2026. De har ikke prøvd å oppdatere seg. De har ikke lagt til synth, samarbeidet med en TikTok-rapper eller laget en akustisk versjon av katalogen for Spotify-algoritmen. De har gjort akkurat det samme i 40 år, og det blir bare mer sjeldent for hvert år som går.
Full Tilt Boogie! er, hvis tittelen er noen indikasjon, ikke et album som inviterer til ettertanke. Det er et album som inviterer til å skru opp.
Trondheim har alltid vært en god by for Backstreet Girls, og 18. september er de tilbake på Byscenen. For den som har sett dem før, trengs ingen ytterligere argumenter. For den som ikke har det: dette er en av de få sjansene som er igjen til å oppleve et ekte norsk rockeband i sitt rette element. Ingen pedaler og dritt. Bare full guffe.
