Som utøver med en ikke-normativ kropp tilbyr han et banebrytende perspektiv på tålmodighet og åpenhet ved å dele erfaringer fra sitt hverdagsliv.
– Forestillingen er en slags selvbekjennelse. Kroppens egen fortelling om seg selv, om hva den kan uttrykke innenfor sine synlige begrensninger. Jeg viser en rekke hverdagslige handlinger, satt sammen i en sekvens. Under prøvene eksperimenterte vi med varigheten av disse handlingene, og i den endelige koreografien fremstår de i en nøye komponert rytme.
Charlie utfordrer konvensjonene i samtidsdansen. Den løfter frem betydningen av inkludering, samtidig som den stiller spørsmål ved normer, sosiale forventninger og kunstens rolle. Målet er å øke bevisstheten rundt inkluderende scenekunst og bidra til et mer åpent og mangfoldig kulturliv.
Rent fysisk balanserer Charlie mellom funksjon og uttrykk, og utforsker hvordan disse elementene kan krysse hverandre og få nye betydninger. Den leker med virkeligheten og det fiktive, og tøyer grensene for hva som er mulig. Verket er en utforskning av tilstedeværelse på scenen, et samspill mellom oppmerksomhet, sanseinntrykk og fantasi med utgangspunkt i kroppen. Det beveger seg i landskapet mellom handlinger og følelser.
